Løpepause og oppstart igjen

Etter et års løpepause er jeg i gang igjen og har begynt å trene mot Amsterdam marathon 17. oktober 2021. Det er utfordrende å få hjertet, lungene og musklene til å fungere igjen, så jeg har gitt meg selv seks måneder å komme tilbake på. Jeg håper kroppen har litt hukommelse fra toppsesongene 2018 og 2019. Valencia marathon 2018 (2. desember) ble høydepunktet på 3.04 og Paris marathon 2019 (14. april) ble gjennomført på 3.10. I fjor sommer var jeg også i god form, men 3-4 år med mange maraton i kroppen krevde et hvileår.

Jeg er litt usikker på hva jeg skal bruke denne bloggen på. Kanskje noen har lyst å følge veien fra utrent til maratonklar løper på 6 måneder. Hvordan trener jeg? Hvordan ser programmet ut? Hvordan blir det gjennomført? Hvordan tenker jeg rundt motivasjon og hvorfor dette er min livsstil? Jeg vet ikke helt ennå, men merker at jeg har lyst å skrive litt. Gi gjerne en tilbakemeldning.

Dette innlegget ble publisert i Løpeblogg. Bokmerk permalenken.

2 svar til Løpepause og oppstart igjen

  1. Maraton er kult, men hva med å trene til halvmaraton i stedet? Er ikke sjansen for skader og en kortere karriere som aktiv løper mye mindre da? Tanken har slått meg i alle fall 🙂

  2. Erik B sier:

    Ja, det er vel langturene på over 30 km som er hovedforskjellen på treningen. Det krever mer tid og man er mer skadeutsatt. Det er først og fremst hamstringsmusklaturen som har vært mitt problem. Derfor må jeg ha ekstra styrketrening. Helt siden starten på 2012 har jeg trent til maraton. Jeg har faktisk aldri trent til halvmaraton. Den eneste halvmaraton jeg har deltatt i, hvis man ser bort fra løp i Tromsø, er Barcelona i 2019, og der gikk det ikke spesielt bra. Jeg så på det som trening til Paris-maraton. Det er jo gode argumenter: mindre skadeutsatt, men det er noe med identiteten som maratonløper og erfaringen gjennom 20 løp, både gjennomføring og trening. Det gir også en helt annen utfordring og følelse på selve dagen. For meg blir halvmaraton en slags treningsøkt. Det er selvfølgelig en utfordring å løpe 21 km fort og jevnt, men det gir en helt annen følelse for meg. Og det er følelser som ligger i bunnen for hvorfor vi løper: både selve veien til målet og løpsdagen. Det gir en egen følelse å kunne løpe 32 km på en søndags morgen. En annen ting er å justere tidsmålsetningen. Hvem bryr seg egentlig om man løper på 3.30, 3.15 eller 2.55? Man er jo ofte en av 40 000 løpere. Det er kanskje på tide å forlate sub3-tankegangen (under tre timer). Eller er det fremdeles håp som 55-åring? PS: En sentral del av motivasjonen er også å reise til en destinasjon i utlandet. jfr. marathonpilgrim

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s